The Golden Boy.

Det var en gang for ikke altfor lenge siden, en gutt som gikk rundt og strålte hele tiden. Han var så full av energi og fantasi at foreldrene hans lurte på om han hadde falt i gryta som liten. Ja, den gryta foreldrene hadde stående å koke stort sett hele tiden, men gutten var bare ganske annerledes og veldig nysgjerrig på hva dette livet hadde å by på.

Han gikk rundt og skinte og følte seg iblant så annerledes at han var litt i tvil om han var riktig "nagla", men den tanken ville han ikke holde lenge. Han var så undrende og full av lyst til å utforske denne verden og trodde bestemt at rundt neste hjørne ville kanskje noe helt nytt og fantastisk åpenbare seg. Det gjorde ikke alltid det, men gutten tenkte at, om han sluttet å tro det, ville det hvertfall aldri skje.

Siden gutten var blitt utstyrt med bena til en hest og kroppen til et menneske, kom han seg fort frem og fikk undersøkt de fjerneste steder. Problemet var bare at av og til gikk det litt for fort, litt for langt, litt for høyt og litt for vidt, så veien hjem ble ganske lang og tung. Og så fort han hadde fått mat og søvn, var det på`n igjen. Jakten på alt og alle som var annerledes var uendelig spennende. Videre i livet lærte han ganske tidlig at ikke alt var slik det først så ut, men at han måtte stole på sin egen evne til å skille rett fra galt. Dette gjorde hans øyne veldig skarpe og ørene ekstra lange.

Snart var tiden inne for å utvide "søket", reise til fjerne land for å se om alle de som var annerledes hadde bosatt seg der. Han dro til et land langt syd i europa og ja, der fant han en hel by hvor folk som var annerledes fra hele verden av en eller annen grunn hadde samlet seg."HURRA!!" Så fint :) Her fikk gutten virkelig utfoldet seg, ja kanskje litt for mye for til slutt hadde hesten hans vokst seg så høy at han så alt fra ørnens perspektiv. Helt klart og oversiktlig så han sammenhengene, forsto alt. Alt han hadde trodd og tenkt stemte på en prikk.

Da kom en kondor flygende forbi og sa: "Hmmm?" "Vel, om du så har skjønt alt der er å forstå, sett alt der er å se og opplevd alt i en alder av 21 år, blir ikke resten av livet litt kjedelig da?"

"Hmmm?" Gutten tygde litt på det og smaken var ikke særlig god. Joda det hadde jo kondoren i og for seg rett i og KJEDELIG, det var noe gutten var fryktelig redd for.. Så han gikk av den høye hesten sin og skaffet seg en ny, en helt vanlig en. Han fant så ut at det var ikke her han skulle gjøre den store forskjellen, så han dro tilbake fra dette fjerne landet for å "skinne" for de der hjemme isteden.

Da han kom hjem igjen skjedde det noe helt fantastisk. Han møtte først en annen gutt som var, ja til og med enda mer annerledes enn han selv ;) som viste han en hel stamme full av "røvere" som bodde rett i nærheten av der hvor Golden Boy hadde vokst opp. Noe så fantastisk flott. JIPPI! Stammen hadde det som misjon å spre annerledeshet og kjærlighet inn blant de som ikke var så annerledes. Noe så gøy! De kokte sammen allverdens rare idéer og annerledes greier i en kjempegryte. Ja, i den var det litt av hvert kan jeg bekrefte, noe ganske nemlighemlig, men vi kalte det bare "grøt".

Nå hadde Golden Boy fått en misjon og en sterk følelse av fellesskap og tok oppgaven veldig seriøst. For arbeidet var viktig og ikke minst veldig gøy. Han jobbet med å spre annerledeshet og kjærlighet i mange år, dag og natt faktisk og fikk mange morsomme og utvidede øyeblikk. Folk som ikke var så annerledes lærte at de kunne komme til Golden Boy med problemene sine, få råd i ett og alt og Golden Boy ville alltid "skinne" for dem og hjelpe så langt det gikk.

Det eneste var at Golden Boy glemte å hjelpe seg selv, ikke rart det var jo så mye å gjøre. Til slutt begynte han å merke at han skinte ikke like mye som før. Uansett hvor mye det var, hadde ikke Golden Boy glemt å reflektere underveis. Dette var til stor hjelp da han skulle ta seg ferie for å hente seg selv tilbake. Det tok nok litt lenger tid enn det han hadde trodd også, men nå hadde han ikke så dårlig tid heller.

Golden Boy prøvde et øyeblikk å forvandle seg om til "helt vanlig", men det var ikke så lett. Ikke særlig morsomt var det heller. Så møtte han plutselig et lite troll fra Skien som fortalte han at annerledes var blitt skikkelig populært i det siste og at Golden Boy som var, ja, tilstrekkelig annerledes, hadde det som skulle til for å bli skikkelig populær. Dette tente gløden i Golden Boy igjen og han ble nå sikker på at det var jo annerledes han ville være.

Han begynte å se på seg selv med andre øyne. Ja, kanskje slik som andre ser han. Han fikk troen på at dette skulle han klare og begynte å stråle og skinne igjen. Populariteten til Golden Boy blir bare større og større for hver dag som går og han liker det faktisk bedre og bedre. Han vet at han har en plass der oppe blant ørnene, men denne gangen uten den høye hesten. Det skal sies at mamma og pappa Golden, ja, de vokste opp de også.

Erik Bjerke