Eventyr

Jeg fant, jeg fant en annerledes og særs nyttig kompetanse!

Snipp snapp snute, og alle trodde at nå var eventyret ute. Men: Det var den gangen for lenge, lenge siden i et bitte, bitte lite kaldt land langt mot nord at Askeladden vant ikke bare en men to prinsesser og halve Kongeriket, med enkle midler som sjarm, utholdenhet og målrettethet. Ja, Askeladden klarte oppgavene Kongen gav han, tiltross for at Kongen til stadighet endret reglene, og nå skulle det altså feires bryllup på Kongsgården, i hele tre dager til endes. Kongen som verken så eller hørte særlig mye var kraftig i mot giftemålet. Heller ikke ministrene hans ønsket seg dette, det var farlig det, og av den grunn var Kongens garde med riddere i rustning og ide - drepende drager klar til kamp. Askeladden på sin side hadde invitert en mengde av sine trofaste følgesvenner. Nyttige folk og fe, og mang en ressurs han hadde møtt på sin vei hit. Skapninger som også denne gangen skulle vise seg å være livsnødvendig for hale seieren i havn. Askeladden var en klok mann og hadde derfor tatt med seg de gode hjelperne sine videre, og når denne historien tar til befinner både de, vi og flere med, seg i bryllup på Kongsgården.

Gjestelista var lang, her var Reveenka, Teskjekjerringa, Snehvit, Mannen som skulle stelle hjemme, de tre gode hjelperne, en gammel vis mann, ei gammel trollkjerring, Den standhaftige tinnsoldat, Lykkeliten, Den stygge andungen, Ulven, Tornerose, Askepott, Hans og Grethe og flere med.

Gavene gjestene skulle overrekke det lykkelige brudeparet var kanskje noe uvanlige å regne. Det hadde seg nemlig slik at Askeladden….. ville slå flere fluer i en smekk. Og bryllup eller ikke bryllup han ønsket innspill fra gjestene sine. Det bitte, bitte lille riket langt mot nord hadde nemlig STORE problemer. Massevis av folk var utestengt fra arbeidslivet og det kostet Kongen og hans menn bøttevis av gullmynter, gullmynter de igjen måtte hentet inn fra folket i form av stadig høyere skatter og avgifter. Og som om ikke det var nok, nei da i tillegg hadde Kongen og mange med han villig vekk latt seg forhekse av Penge heksa, og det uten å engang være klar over det! Askeladden viste at noe måtte gjøres og hadde derfor på invitasjonen bedt gjestene om å dele sin livserfaring og læring med han og prinsessene. Askeladden hadde nemlig en formening om at denne Livsvisdom nok en gang kunne hjelpe han å løse floken, og denne gangen dreide det seg om den nedbrytende situasjonen i landet.

Først ut var Tornerose. Hun hadde nettopp våknet etter å ha sovet i 100 år, men sa at Søvnens rus har lært henne at det er viktig å være våken og samtidig våge å ha et åpnet blikk for å kunne skue framtiden. Ulven som for mer enn lenge siden hadde rukket å bli sulten igjen etter å ha slukt den beinete kroppen til bestemor, var fortsatt litt skamfull i det han sa at det sjelden eller aldri lønner seg å være grådig. I tillegg understreket han at for å løse landets vrangknute var flere og bedre veier og Nye broer med, helt nødvendig.

Pål, pølsemaker Hanssen ytret høyt og tydelig at nå fikk det være nok! Fra nå av skulle alle stå opp om morgenen og Alle skulle gå på jobb, og dette uansett om du var minstepensjonist eller alvorlig psykisk syk. Per la til at dersom alle disse folkene bare hadde gått i barnehage, ja da ville vi ikke hatt dette problemet, for da ville det blitt folk av dem også.

Den døve og sterkt svaksynte Kongen og hans menn ville bare ha mer penger på bok og ønsket ikke å gjøre tingene annerledes. Nei, la oss gjøre det slik far min og far hans før han gjorde det, var Kongens motto. Det spiller liten rolle om det vi gjør virker eller ikke, bare vi ikke finne på å kaste oss ut i noe nytt. De kastet seg i stedet inn i ordflommen og ropte at det slettes ikke sømmet seg at en fattiggutt som Askeladden giftet seg med kongsdatteren, og som om ikke det var nok. Nei det var rett og slett uhørt at han giftet seg med begge prinsessene! ”Ett trekantet ekteskap tyder i beste fall på mental forvirring og langvarig behandling er eneste utvei,” ropte Kongen, og fortsatte noe roligere, etter å ha lagt ansiktet i de riktige foldene,” Vi kan vise dere veien til et røykfritt asyl hvor arbeiderne er av ypperste kvalitet, i betydningen omformer dere til å bli som oss…”

Nå tok Prinsessen ingen kunne målbinde til ordet. Hun var irritert men ikke sint, så lett skulle de ikke slippe unna. Akkurat hva hun sa husker jeg derimot lite av, for hun sier ofte så veldig mye. Rødhette, lillesøsteren var heldigvis noe mer balansert i bruk av ord. ”Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Dette landets viktigste nasjonalformue er mennesker – det vi kan og det vi bidrar med.” Lykke liten tenkte at; da kan kanskje investeringer i en lykkelig barndom gi avkastning i form av fremtidig arbeidskraft, og investeringer i voksne arbeidstagere er da vel heller ikke av veien? Han rakk ikke å tenke tanken helt ut en gang før Rødhette konkluderte; ”Vår velstand avhenger av å få folk i arbeid, i lønnsomt, effektivt og etterspurt arbeid! ”

Askeladden tok ordet selv. Han holdt frem papyrusrullen, erklæringen fra Soria Moria. En beskrivelse av hva ekteparet hadde planer om å utrette i det lille riket. Hovedoverskriften var nettopp; Alle i arbeid, også skulle fattigdommen drepes da en gang for alle. Dessuten skulle Pengeheksas forbannelse brytes. Men hvordan gjør vi nå alt dette? Askeladden lar spørsmålet bli hengende i luften inntil forsamlingen fortvilet ser på hverandre og lurer på hvem av dem som har MOT nok til å si noe mer enn fine ord og vendinger.

Kjerringa mot strømmen stiller seg på talerstolen, og med klar røst forteller hun hvordan hun har latt seg inspirere av den urgamle kampsporten Aikido.

”Aikido er en forsvars teknikk som stammer fra fjerne Østen. Det bygger på at personen som angripes i stedet for å stikke av utnytter energien som ligger i motstanderens angrep”” Kan du forklare det litt nærmere?,” spør Rødhette.” Ja, se for deg at person slår ut med armen for å treffe deg i ansiktet, slik. Den personen som angriper retter energi mot deg. I stedet for å forsøke å stoppe armen, vil en som behersker Aikido ta tak i armen og lede den videre ut i det tomme luftrommet bak. Dette fører til at vedkommende som angriper mister balansen i det han eller hun blir slynget framover.” ” Jeg tror du er inne på noe viktig der, svarte Rødhette, men jeg ser det ikke helt klart for meg hva det er ennå.”

Det er stille i flere minutter og Askeladden er fristet til å bryte tausheten selv og fortelle om sine ideer. Men der kommer Askepott tett fulgt av prinsen til syne. Askepott forteller kort hvordan hun i tiden hjemme trodde fullt og fast at hun var dårligere enn stesøstrene og stemoren sin. Ikke en gang da den gode feen gav henne en sjanse til å være prinsesse for en kveld forstod hun at denne siden var noe hun hadde i seg. Nei, ikke før også prinsen virkelig SÅ henne og de iboende ressursene hennes våget hun å tro at det var sant.

Den stygge andungen stemt villig i: ”Akkurat slik var det for meg også. Jeg følte meg liten, stygg og annerledes enn de andre, helt til jeg en dag våget å se forbi de speilene de andre fuglene hang opp for meg, og i stedet granske meg selv i den klare vannflaten. Jeg har lært at det speilet vi henger opp for andre kan gi en opplevelse av sannhet om hvem jeg er, og derfor er det veldig viktig at vi er oss det ansvaret bevisst.”

Askepott fortsetter: ”I mange år gjorde jeg det jeg fikk beskjed om, og nå i etterkant kan jeg se at jeg for det meste ble behandlet som en tjenestejente i mitt eget hjem. Et stekt ønske, en mulighet, en aktiv handling og MOT ledet meg fra ilden til asken, fra tjenestejente til prinsesse og sjef i mitt eget liv. Disse erfaringene har skapt en visjon og Prinsen og jeg har derfor tatt mål av oss å skape et Kongerike under mottoet; Nok til alle!”

Forsamling stod stumme av beundring, ja nesten lamslåtte. I det Snehvit fulgt av de syv dvergene tar ordet: Jeg holdt på å måtte bøte med livet for min manglende evne til å SE hvilke verdi et positivt nettverk, solidaritet og fellesskap har for opplevelse av Lykke. Mannen som skulle stelle hjemme la til at han hadde tatt sin lærdom av å erfare hvor mye hverdagslige gjøremål og helt enkle ting har for lykke opplevelsen.

Men hvem var det som kom flygende inn i salen? Jo, det var ingen ringere enn måken Jonatan. Han laget noen fantastiske piruetter mens han nærmest sang; ”Det umulige er mulig. Se på meg, en helt uvanlig måke som tiltross for alle andres gode råd, regler og velmenende uforstand både kan fly og stupe som luftens konge, ørnen!

Og der var han borte igjen. Hans og Grethe hadde mistet litt tråden i hva de skulle si, men det var det med å ta i bruk de iboende ressursene sine, som hadde hjulpet dem å seire over heksa i huset i skogen. Og da var dette kanskje en vei å gå for flere enn dem?

Askeladden var en ung, men god mann og tiden var nå inne til å oppsummere. Da en gjeter forsiktig bad om ordet. ” Det handler om å gjete en flokk med sauer, sa han. Sauene følger leder - sauen og dersom du er en god gjeter følger leder - sauen deg. Vi må altså lede folket trygt opp på de nye broene, men bare halvveis. Slik at vi beholder oss selv og vår individualitet, for uten forskjeller kan vi aldri løse denne krisen. Hver kar og kjerring har egne evner, erfaringer og ferdigheter, og dersom vi lærer oss å stille spørsmål i stedet for å presentere svarene kan vi SAMMEN gjennom SAMHANDLING og støtte gi hver og en tillit og anledning til å løse sine egne problemer.

Askeladden ser seg betenkt rundt om i forsamlingen før han åpner munnen og sier; ”Alfa og Omega har i en årrekke vært inne og laget rapporter og evalueringer, statistikker og nye planer, til forveksling like de fra i fjor. Resultatet er likevel nå at alt arbeidet med å lage tre dører om til en endelig er ferdig tegnet”. Han ble avbrutt av Lykkeliten som med sped stemme sa; ”Vi må passe oss nå så ikke NAV bare blir som Keiserens nye, og samtidig huske hvorfor og for hvem denne endringen er laget.”

”Ja”, stemte alle i. Og alle hjerter gledet seg, endelig skulle tre dører bli til en hoveddør og en sidedør, og alt skulle bli så meget bedre. Og her er vi altså i dag, for nå har omsider, og jeg har lyst til å legge til endelig, dette bitte, bitte lille landet langt mot Nord stemt frem en Modig mann, en Askeladden å regne. Og ikke nok med at han vil ha ALLE i arbeid, denne Mannen vil også tenke nytt. Han vil gjerne være skapende og ønsker helt klart å gjøre landet bedre, men uten å bruke en masse penger.

For meg betyr dette at når en mann har våget å stå fram med et såpass håret mål, er vi alle, de av oss som SER, ansvarlig for å bidra til måloppnåelse. I praksis betyr dette både, forvaltningen, næringslivet og brukerorganisasjonene, og sist men ikke minst mediene og folkene det gjelder.

Vi trenger å distansere seg fra problemet. Slik at vi ser skogen og ikke bare masse trær. Utsikten her innenfra, midt inne i skogen, kan virke både ugrei, usannsynlig, umulig og utenkelig. Men dersom vi klatrer opp i et tårn og samtidig får litt avstand, oppstår både overblikk og innsyn som kan resultere i produksjon av nye løsninger. Løsninger som virker denne gangen; fordi som Darwin sier det; det er galskap og gjøre det samme om igjen og om igjen, og forvente annerledes resultater. Skal vi oppleve andre resultater må vi gjøre noe vesentlig annerledes, og da holder det ikke å bare la de samme skredderene fortsette å produsere keiserens nye klær.

For tenk om Tuftemetoden kunne iverksettes overfor de tusener av arbeidssøkere i dette landet, i stede for moralistiske, utgåtte ord og vendinger som har preget rehabiliteringsarbeidet i mange år.

Dersom du skulle ønske å snakke med meg, kan jeg treffes på tlf:
906 79 602

Med vennlig hilsen
Hilde Dalen