07 jul Sosial innovasjon på dagsorden på BI

– Sosialt entreprenørskap er et stort mulighetsområde. Det kan gjøre en forskjell, er viktig og står høyt på den politiske dagsorden, sa statssekretær i Arbeids- og sosial departementet, Morten Bakke. Bakke er opptatt av å stimulere til mer sosialt entreprenørskap og utvikle samarbeid mellom de ulike aktørene på feltet. Forrige uke var statssekretæren på boklanseringen på BI, sammen med Ferd Sosiale entreprenører, KS, Virke og Senter for sosialt entreprenørskap og Innovasjon, sosiale entreprenører og studenter.

Gjør vanskelige ting enklere å forstå
Boka Sosialt entreprenørskap på norsk er skrevet av professor Benedicte Brøgger, og er den første norske fagboka om sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon. Med boka oppklares en del misforståelser. Begreper tydeliggjøres og kompleksiteten beskrives med en flerfaglig tilnærming basert på studier i kultur, – og entreprenørskap, teori fra økonomi, statsvitenskap og antropologi og praktiske eksempler fra Aurora verkstedet SA, Salangen Nyheter og Mikrofinans Norge.

– Sosialt entreprenørskap resulterer i nye varer og tjenester som dekker behov på nye måter, med det bidrar også til økonomisk selvstendighet for marginaliserte mennesker.

De sosiale entreprenørene beveger seg på kryss og tvers av samfunnsinndelingene, og utfordrer til andre typer samarbeid og reguleringer av økonomien. De har kompliserte forretningsmodeller og utgjør en fjerde sektor, forteller professor Benedicte Brøgger.

Et stort uutnyttet potensial
Koblingen mellom ”sosialt” og ”entreprenørskap” er ny. Den fikk innpass i akademia på 1990 tallet og feltet har blomstret fra 2000 tallet. Nå er sosialt entreprenørskap stort i Europa, Asia og USA. I Norge startet det med Bitten Schei og etableringen av ”Nettverk for sosialt entreprenørskap” i 2008. I dag bidrar sosiale entreprenører med tjenester innenfor områder som; psykisk og fysisk helse, utdanning, kultur, miljø, og i arbeidet med utviklingen av nye arbeidsplasser og med å få flere mennesker i arbeid.

Med kombinasjonen av samfunnsnyttige formål og forretningsverktøy bryter de sosiale entreprenørene med forestillingen vår om næringsvirksomhet, og det finnes få spor etter dem i dagens offentlige bedriftsstatistikker.

– For å verdsette disse bedriftene må vi forstå de bedriftsøkonomiske betraktninger, men også hvordan disse bedriftene er skrevet inn i andre institusjonelle felt, hvilke legitimitet de har og hvilke ressurser de kan mobilisere, sier Brøgger. Brøgger forteller at disse aktørene har en egen bedriftsøkonomisk rasjonalitet. Hun kaller det for ”rekkevidde økonomi”.

Det er få og svært kraftfulle aktører som har båret fram feltet hit vi er i dag. Aktører som; Mother Courage, KREM, Mikrofinans Norge og Ferd Sosiale Entreprenører. Feltet er i vekst og Brøgger antyder at det i norsk sammenheng kan dreie seg om rundt 10 000 virksomheter. Det urealiserte potensialet er stort.

I Skottland bidrar de sosiale entreprenører og sosiale virksomheter med 112 409 arbeidsplasser, og i EU sammenheng fremheves disse aktørene som verktøy for integrering, inkludering, utvikling av nye arbeidsplasser og en sosial dreining av næringslivet.

Ferd viser vei med en sosial dreining for deler av sine investeringer
Johan H. Andresen har vært engasjert i dette feltet i snart 9 år og er en av pionerne med et klart sosialt fokus i sine investeringer i tidlig fase entreprenører. Gjennom Ferd Sosiale Entreprenører bruker Andresen om lag 25 millioner kroner årlig på feltet. Ferd SE har gjort og gjør en stor innsats for å spre kunnskap om både muligheter og utfordringer. De synliggjør de sosiale effektene fra sine sosiale entreprenørene og holder en årlig konferanse og en årlig konkurranse om tittelen ”året sosiale entreprenør”.

– Jobben vår er todelt; den ene delen handler om å profesjonalisere en forretningsmodell rundt de mer forretningsorienterte sosiale entreprenørene.  Vi er opptatt av samspillet mellom de allerede etablerte løsningene i velferdsstaten og de nye løsningene fra de sosiale entreprenørene. Den andre delen av vår innsats handler om å synliggjøre mulighetene og utvikle markedet, forteller en engasjert Katinka Greve Leiner direktør i Ferd sosiale entreprenører.

Nav går foran
Flere av de sosiale entreprenørene leverer tjenester for å avlaste dagens velferdssystem og har allerede samarbeid med flere Nav kontorer. Det trengs imidlertid en mer helhetlig politikk for å utnytte potensialet, slik som i Skottland.

– Vi trenger råd, tips og vinkler på hvordan vi kan videreutvikle feltet, sa Morten Bakke.

Tidligere i år avholdt derfor Arbeids- og sosial departementet en høring. Det er også utviklet en kokebok kalt Veier til samarbeid i regi av Kommunal og moderniseringsdepartementet. Her har aktører som Ferd SE, KS og Senter for Sosialt Entreprenørskap bidratt. Det er gjennomført flere kartleggingsarbeider, og flere av de sosiale entreprenørene er rutinerte på å rapportere effekter av arbeid sitt.

– Vi ser et særlig potensial for samarbeid knyttet til utvikling av flere innganger til arbeid og et større mangfold av tjenester innfor ulike områdene, men også i å utvikle nye samarbeidsformer mellom de tradisjonelle sektor inndelingene, særlig innenfor; integrering, inkludering, kvalifisering, tilgang til arbeid, næringsutvikling, alternative opplæringsarenaer og ulike former for helsefremmende arbeid, forteller Hilde Dalen, gründer av KREM, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, og ordstyrer på boklanseringen.

En katalysator for innovasjon i offentlig sektor
Flere kommuner arbeider godt med sosiale entreprenører allerede, men mye gjenstår for å få benyttet potensialet fullt ut. Det finnes i dag noen kommuner som går foran, og viser vei ved å inngå utviklingspartnerskap og avtaler om å samskape de nye og bedre løsningene sammen med sosiale entreprenører og lokale aktører.

– Samarbeid med sosiale entreprenører kan bidra inn i innovasjonsprosesser med utgangspunkt i kunnskap og erfaringer fra målgruppene. Flere har tverrfaglig kompetanse og et nettverk på tvers av samfunnsinndelingene, og kan bidra med viktige perspektiver inn i fag- og tjenesteutviklingsarbeidet i det offentlige, men også i næringslivet og frivillig sektor. Vi erfarer at det finnes et særlig potensial i utviklingen av mer målrettede og kostnadseffektive tjenester både i offentlig, privat og frivillig sektor, forteller Dalen.

Det er flere aktører som sammen og hver for seg løfter fram potensialet i sosialt entreprenørskap gjennom å utvikle kunnskap, ny metodikk og praktiske veiledere og sprer erfaringer for å bidra til fremvekst av sosialt entreprenørskap. I dette arbeidet kan KS være en viktig aktør i den videre utviklingen.

– Sosialt entreprenørskap trenger forståelse, men ikke i betydningen; defineres, begrenses, avgrenses og puttes inn i våre forhåndkategorier. Det passer nemlig ikke alltid inn i de kategoriene vi er vant med fra andre områder. Jeg tenker at det er viktigere å sirkle det inn eller vikle det ut etter hvert som ny praksis dukker opp. Brøggers bok er et viktig bidrag på dette området mener Henrik Dons Finsrud, fagleder for innovasjon i KS.

For KS settes sosialt entreprenørskap i den større rammen av innovasjon i kommunal sektor. KS fokuserer på samspillsflatene mellom aktørene og er opptatt av hvordan mestre dette i stor skala. KS har derfor bidratt til å utvikle kunnskap på området med en kartlegging i regi av UNI Reaserch Rokkansenteret og er nå i gang med å prøve ut konkrete modeller for samarbeid mellom kommuner, sosiale entreprenører og frivillig sektor gjennom et større FoU-prosjekt.;” Modeller for samskaping og innovasjon”.

– Vi forsøker å identifisere og forstå handlingene i feltet og hva som skal til for å få det økonomiske samspillet til å fungere. Her kan velferdsobligasjoner eller «sosiale effektkontrakter» vise seg å ha betydning, avslutter Finsrud.

Flere melder sin interesse
For de sosiale entreprenørene finnes det i dag verken arbeidsgiver organisasjoner eller fagforeninger eller hovedavtaler. De tilhører det som kalles det uorganiserte arbeidslivet.

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon tok i 2015 derfor initiativ til utviklingen av en egen bransjeforening for feltet. Arbeidet har resultert i opprettelsen av Virke sosial innovasjon, en fagarena for de sosiale entreprenørene. Anne Eggen Lervik fra Virke, satt i panelet på boklansering og fortalte om deres arbeid med å fremme nye finansieringsformer og innsatsen deres knyttet til utvikling av lov om offentlig anskaffelser. – Boka kaster lys over et nytt felt, åpner dører og bygger broer. Jeg tenker at den sosiale vendingen kan være det næringslivet trenger for å kombinerer hensynet til miljø, det sosiale og økonomisk overskudd, forteller Lervik.

Abelia har også vist sin interesse og etablert et forum for sosialt entreprenørskap, og avholder jevnlig seminar. Tradisjonelt næringslivet har derimot vært rimelig usynlig, med unntak av bedrifter som tydeliggjør sitt samfunnsansvar.



Share This