07 jul Vil bli markedsledende på Nav-tjenester!

Avdeling Velferd i Bydel Nordstrand har som mål å levere best mulig tilbud til brukerne og bli markedsledende på tjenester innen Nav, bolig og psykiske helse. Bydelen i Oslo har 50.000 innbyggere og er på størrelse med en stor norsk kommune. Nav Nordstrands tjenesteinnovasjon gjør bydelen til en banebrytende offentlig aktør.

I bydel Nordstrand er det iverksatt et samarbeid på tvers av de etablerte inndelingene mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Målet er å utvikle mer brukervennlige og kostnadseffektive tjenester, og bygge en kultur for mer kontinuerlig fagutvikling og tjenesteinnovasjon. Ann Kristin Vestheim Tveøy, Avdelingssjef Avdeling Velferd i Bydel Nordstrand, deler sine tanker om innovasjonsledelse og sosial innovasjon.

Hvor er det største potensialet for innovasjon i offentlig sektor?
– Lovverk og overordnede myndigheters retningsbestemmelser og valg av hovedmålgrupper er like, samtidig er utfordringer og organisering av tjenestene forskjellig fra kommune til kommune og bydel til bydel. Det er også ulikt hvor mye erfaring kommunene har i å drive utviklingsarbeid som resulterer i innovasjon.

Potensial for innovasjon i offentlig sektor finnes egentlig overalt, samtidig ser jeg et særlig potensial i å bevege seg fra bestiller – utfører modellen, med sterk administrativ forankring, over til tillitsledelse med sterkere fokus på relasjoner mellom leder og ansatt. Jeg opplever et stort ubrukt potensial i hvordan vi behandler hverandre, være seg leder – ansatt, mellom ansatte og mellom ansatte og samarbeidspartnere og mellom ansatte og målgruppene våre. På Nordstrand erfarer vi at vi med tillitsledelse utvikler et klima hvor det er mer takhøyde, større trygghet og rom for å gjøre feil.

Hva betyr innovasjon for Avdeling Velferd?
– For oss har innovasjon blitt en naturlig del av måten vi jobber på, og for meg er kontinuerlig utvikling og forbedring det normale. Kontinuerlig bedring og utvikling er sentralt for å imøtekomme endringene i samfunn, kultur, politiske og organisatoriske forhold som igjen påvirker målgruppenes behov. Vårt utviklingsarbeid er basert på behovene vi ser hos målgruppene. Sammen med målgruppene leter vi etter de virksomme løsningene, og finnes de ikke må vi lage dem. Dette må gjøres sammen med både ansatte og brukere av tjenestene. Jeg er opptatt av å skape rom for ansatte som er engasjert i å drive fram de nye løsningene. Kunsten er å knytte utviklingsarbeidet til helheten, og være bevisst på hvilke mål som skal nås.

Hva er nødvendige betingelser for tjenesteinnovasjon?
– Betingelsene for tjenesteinnovasjon er en kombinasjon av relasjonsledelse, og en stadig jakt på å skape nye og bedre løsninger. Det er også en betingelse at lederne tar et særlig ansvar for å iverksette og gjennomføre løsningene. Det er et slags hjul; hvor ledelsen holder fanen for hva som er viktig, hvor vi skal, fokus, innspill og hvordan vi omgjør dette til nye praktiske strukturer og innretninger. Dette forutsetter at det er gode relasjoner og godt samarbeid med målgruppene slik at vi forstår deres behov. Våre behov er personal-, fag-, -og organisasjonsutvikling. Jeg erfarer at ved å være mer åpen og inkludere ansattes innspill og gode løsninger, beveges vi til en mer flerdimensjonal utvikling av tjenestene.

Hva slags rolle har ledelsen i et slikt utviklingsarbeid?
– Lederen er hovedansvarlig og en viktig pådriver, en fanebærer for retning og overordnede mål. Lederen er også ansvarlig for å involvere de ansatte og gjøre rom for ansatte med ekstra engasjement. Som leder av kunnskapsarbeidere utfordres jeg til å handle raskt både på de ansattes engasjement og behovene i målgruppene. Hos oss betyr det at vi tester ut ulike løsninger, før vi rigger for større prosesser. Jeg mener at vi som ledere må senke terskel for utviklingsarbeid og at i langt større grad må våge å teste ut gjennom mindre piloter. Det er viktig å huske at innovasjon ikke alltid er store og revolusjonerende endringer, det kan være små ting også, og ofte starter de store endringene i det små.

Hva er målene dine?
– Jeg er opptatt av samfunnsoppdraget. Jeg vil bidra til like muligheter for barn, uavhengig av foreldrenes inntekt. Jeg vil også at barn skal få utvikle sitt potensial, uavhengig av foreldres forutsetninger. I tillegg vil jeg at vi skal ligge foran på personalpolitikk og fagutvikling, slik at de beste fagfolkene søker seg til oss. Det er samtidig viktig for meg at fagfolkene vet at det hos oss er stor arbeidsmengde, høyt tempo og høye krav, men også spennende flerfaglig miljø og stort rom for å bli den beste utgaven av deg selv.

Hva gjorde deg oppmerksom på sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap?
– Jeg har drevet med utviklingsarbeid siden jeg startet å jobbe i offentlig sektor i 1995. Begrepene og metodene i sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon har jeg blitt bedre kjent med gjennom vårt utviklingssamarbeid med KREM, og etter hvert har vi også erfart effektene av samskaping gjennom samarbeid med flere av de andre medlemmene i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Utviklingssamarbeidet med KREM har igangsatt en større levekårssatsning i bydelen spesielt rettet mot barnefamilier, barn og unge. Levekårssatsningen har bidratt til et mer helhetlig tjenestetilbud, økt kunnskap og flere innganger som gjør det mulig å komme tidligere inn i forhold til barn og unge som lever i utsatte familier. Sammen har vi utviklet en arbeidsform hvor både frivillige aktører og sosiale entreprenører er aktive ressurser i ulike faser av utviklings- og innovasjonsarbeidet.



Share This