19 jan Brobyggeren

Rosanna Sevan ser på seg selv som en brobygger; mellom kulturer og mennesker, mellom offentlig sektor og næringslivet og mellom organisasjoner, sosiale entreprenører og enkeltpersoner. – Det skal så lite til for å bygge broer og tillit i samfunnet. Hils på den nye naboen, inviter inn på en kopp kaffe og bli kjent. Det skal ikke mer til for å bidra til positiv endring i ditt ellers andres liv, sier Rosanna.

Skrevet av Anam Javaid
Foto av Anita Kristine Olsen Støbakk

Rosanna er 32 år, men har rukket å gjøre mer enn de fleste på hennes alder. Hun er født i Armenia, oppvokst i Norge, har jobbet i India, drevet et prosjekt med flyktninger i britisk Røde Kors i Skottland, og har studert på Cuba og i USA. Selv om Rosanna har rukket å gjøre mye, var starten på livet i Norge tøft.

– Da familien min og jeg kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet bodde vi først på asylmottak. Vi hadde ingen bekjentskap her og kunne ikke språket så vi måtte starte med blanke ark. Mine foreldre, som hadde både høy utdanning og gode jobber i Armenia, stod plutselig uten noe som helst i Norge. Det bød på en rekke utfordringer som familien løste sammen. I ungdomstiden hadde jeg ingen forbilder som minnet om meg selv og jeg strevde periodevis med å finne en balanse mellom flere identiteter. I de senere år har jeg blitt mer bevisst på at jeg kan være både og, og jeg er stolt av å kunne høre til i flere land, kulturer og kunne mestre flere språk på nivå med eget morsmål, forteller Rosanna.

Mange jern i ilden
Rosanna er utdannet innen sosialt arbeid med fokus på multikulturelt og internasjonalt arbeid. I tillegg har hun studert språk og emner innen statsvitenskap, psykologi og jus. På si jobber hun som frivillig, reiser, er involvert i et europeisk nettverk bestående av diasporaorganisasjoner og driver med foto. Hun har seks års arbeidserfaring som flyvertinne ved siden av studiene, og har nå jobbet like lenge på NAV. Listen er lenger. Fellesnevneren er at hun alltid har følt seg hjemme i ulike kulturer og ulike roller. Interseksjonalitet og tverrfaglighet er nøkkelordet i mye av det Rosanna foretar seg og hun har tro på at vi må kombinere ulike fagdisipliner og kulturer for å kunne være rustet til å møte fremtidens samfunnsutfordringer.

Opptatt av sosial rettferdighet
Rosanna har vokst opp med politikk og utviklet en sterk sans for sosial rettferdighet i samfunnet. – I familien min har vi alltid vært opptatt av å snakke åpent om temaer som samfunnsutfordringer, klasseforskjeller, økonomi, og rettferdighet. Jeg har fra tidlig alder ansett meg som en aktivist og følt et ansvar for å stå opp for de som er utsatt for urett.

Rosanna mener at dersom man er privilegert nok til å ha innflytelse og kunne gjøre en forandring, så er det bortkastet å ikke bruke den muligheten til noe godt. I Norge er man veldig opptatt av at alle barn skal ha like muligheter, noe Rosanna opplever at vi i teorien har. Men i praksis er det langt fra alltid slik. – Alle starter ikke løpet likt.Noen arver en formue, nettverk, ansiennitet i OBOS og hus og hytte, mens andre har ingenting. De må jobbe for alt, fra tidlig i livet. Noen får trygghet, andre må skape den selv – og da trenger de gode støttespillere, forteller Rosanna engasjert.

En ekte problemløser og samsfunnsendrer
Rosanna har funnet seg til rette i jobben på Nordstrand, hvor hun jobber i bydelen og på NAV med innovative prosjekter innen inkludering, medvirkning, med familier og nyankomne flyktninger. Samfunnsengasjert som hun er, legger hun også inn betydelig innsats som frivillig, både innen kultur og ulike aktiviteter. Hun har i flere år engasjert seg som frivillig for asylbarn i Røde Kors og Norsk Folkehjelp, og i ulike festivaler med fokus på kultur og menneskerettigheter. De senere årene har hun også reist på solidaritetstur til Palestina, engasjert seg sterkt i menneskerettighetsspørsmål, politikk og frivillig arbeid med ungdommer i hjemlandet Armenia, og opparbeidet seg et internasjonalt nettverk av aktivister og ildsjeler som arbeider for en bedre verden.

– Jeg har mye erfaring med å følge opp blant andre nyankomne flyktninger og personer med innvandrerbakgrunn som har et mål om å komme seg ut i arbeid og som trenger koordinert hjelp, forteller Rosanna.

Rosanna er blant annet prosjektleder for Jobbsjansen for innvandrerkvinner, og jobber for en nyskapende bomiljøsatsing med fokus på at innbyggere skal realisere egne drømmer i lokalsamfunnet sitt. Sammen med andre bydeler og sosiale entreprenører jobber hun også med å utvikle konseptet TimeKred – en modell for inkludering og frivillighet. – Arbeidshverdagen min er veldig variert og går ut på å gå i dialog med innbyggere fra ulike målgrupper og jobbe med avdekking av behov og bevisstgjøring av deres egne ressurser. Jo mer en blir klar over egne ressurser og begynner å benytte seg av disse, desto mer ansvar vil en ta i ens eget liv og jobbe for at en selv og de rundt seg skal få det bedre. Disse prosjektene får ringvirkninger og vil på sikt forbedre både familier, nærmiljø og samfunn. Grunnholdningen er at alle har iboende ressurser som må dyrkes og lokkes fram, og det gjør vi ved å skape møteplasser for inkludering og dialog, fortelle Rosanna.

Nettverk er nøkkelen til arbeid
Rosanna følger også utviklingen i arbeidsmarkedet tett. Hun har sett en tydelig vridning mot større krav til formalkompetanse og spisskompetanse. – Det er blitt slik at for å få en stabil og god jobb så må du være godi noe. Du må virkelig kunne mestre det, og helst kunne dokumentere det, i tillegg til å kunne vise til attester og ha flere referanser. Økt globalisering, økt grad av digitalisering, urbanisering og et grønt skifte fører til at veldig mange jobber vi ser i dag, allerede har begynt å forsvinne og det kommer krav om ny kompetanse. Vi er nødt til å begynne å tenke nytt.

Det er som regel hard kamp om de fleste jobber. Mange stillingsutlysninger kan få flere hundre søknader. For å få jobb må man på en eller annen måte skille seg ut. I alle sammenhenger er nettverksbygging viktig. Men det å bygge nettverk kan være lettere sagt enn gjort. Man må begynne et sted. Man kan melde seg som frivillig, bidra i nærmiljøet sitt,engasjere seg, delta på workshops og seminarer, være proaktiv og oppsøke de som er ledende innenfor feltet du ønsker å satse på.

– Ser du noen du er interessert i å snakke med? Ikke nøl, gå bort, vær rak i ryggen, presenterer deg og ikke vær redd for å fortelle om din visjon, hva du brenner for og hva du kan bidra med. Vær tilstede på sosiale medier og bygg en god profil på f. eks. Facebook og LinkedIn. Vær fleksibel, vis at du er positiv, gjør deg rett og slett synlig, slik at folk husker deg. Mange uventede muligheter har åpnet seg for meg ved at jeg tok mot til meg og etablerte en første kontakt, sier Rosanna.

Rosanna mener at det offentlige og næringslivet bør legge mer til rette for å skape sosiale møteplasser med funksjon som rekrutteringsarenaer. Samtidig må jobbsøkere bli mer bevisst på sine egenskaper og styrker. Rosanna pleier å be folk stille seg selv noen enkle spørsmål når de forsøker å finne ut av hva de skal satse på: Hva er jeg god på og hva trives jeg med? Hva kan jeg tjene penger på? Hva er fremtidens behov? Kan svaret ditt huke av på samtlige punkter, er du på rett spor. Rosanna oppfordrer folk til å tenke utenfor boksen. Oppsøk dem rundt deg for å få hjelp til å besvare disse spørsmålene. Spør venner og familie. Kanskje bistår de deg med innsikt i dine egne ressurser som du ikke var klar over.

Man må begynne et sted
Rosanna er også opptatt av at mange jobbsøkere må innfinne seg med at den første jobben ikke er drømmejobben. Hun bruker seg selv som eksempel. – Jeg har jobbet ved siden av skolen så lenge jeg kan huske og startet å jobbe da jeg var rundt 13 år. Under studietiden ønsket jeg å tjene penger samtidig som jeg kunne få godene av å reise – og flybransjen var perfekt kombinasjon av disse to. Jeg bestemte meg for å jobbe som flyvertinne, men først begynte jeg å jobbe på lageret på Duty Free på Gardermoen, så i parfymeavdelingen, til slutt fikk jeg jobb som flyvertinne i SAS og fløy i nesten seks år under studiene og ved siden av annen fulltidsjobb. Så man må begynne et sted. All erfaring er god erfaring, forteller Rosanna.

Sosialt entreprenørskap er en del av løsningen
Det er mange mulige løsninger på de problemene vi som samfunn står overfor. Løsningene må kunne svare på komplekse samfunnsutfordringer og de må samtidig være bærekraftige. En slik løsning er å satse mer på bærekraftig sosialt entreprenørskap som kan skape nye arbeidsplasser og løse sosiale utfordringer, som står Rosannas hjerte nær.Mange flyktninger er opptatt av å skape sin egen arbeidsplass gjennom egen forretningsvirksomhet, ikke minst fordi mange drev med dette i sine hjemland før de flyktet. Samtidig kan ikke alle starte for seg selv, noe som krever at man tenker innovativt og kreativt. Det er her sosialt entreprenørskap blir så viktig. – Jeg tenker at sosiale entreprenører for eksempel kan hjelpe det offentlige. At de rokker ved etablerte sannheter og rutiner. De utfordrer oss til å tenke nytt og se andre muligheter og se forbi de barrierene vi kanskje har stoppet opp ved tidligere. Sosialt entreprenørskap bryter grenser og kan hjelpe, forteller Rosanna.

Rosanna kan kalles en type intraprenør som endrer systemet og tjenestene innenfra, og som selv har førstehåndserfaring med å samskape løsninger sammen med sosiale entreprenører som blant andre KREM, Atlas Kompetanse og Reell Medvirking.- Å jobbe tett med sosiale entreprenører som har fokus på medvirkning og samskaping, harbidratt til å endre min måte å jobbe på. De har hjulpet meg til å bli bevisst på mine egne ressurser, ikke minst på hva jeg er god på. Samtidig hjelper de oss med å få til endring på grasrotnivå. Det som er spesielt med for eksempel KREM er at de er med og endrer tjenestene innenfra og nedenfra sammen med oss. Slik at jeg og mine kollegaer sitter igjen med veldig mye kompetanse og nye måter å se løsninger på, forteller Rosanna.

Hun forteller videre om sitt siste samarbeid med sosiale entreprenører. – Sammen med innbyggere i bydelen skal vi utvikle en såkalt idéhub. Vi har startet et ideverksted med ungdom, familier og nyankomne flyktninger som får mulighet til å realisere sine drømmer for sitt nærmiljø. For eksempel har noen ungdommer planer om å utvikle et gamingrom og nærmiljøtilbud eller en drøm om å sette  igang et svømmeprosjekt. En jente på 18 år ønsker å drive et bakerverksted ved siden av å gå på skole. En kunstner fra Syria drømmer om å starte et mobilt barnekunstverksted som han kan reise rundt og tilby til barnehager, skoler og organisasjoner. I huben fasiliterer vi for at de kan utvikle egne prosjekter, som også inkluderer hjelp til å søke prosjektmidler. Det gjør at de får eierskap til egne prosjekter, og blir prosjektledere både i det de skal realisere og i eget liv. Det er veldig kult og vi har allerede fått kjemperespons fra mange ungdommer, forteller Rosanna.

Ta i et tak
Rosanna har stor tro på menneskets iboende ressurser og hun vet av erfaring at alle mennesker, også de som ofte klassifiserer som «mindre ressurssterke» – et uttrykk hun for øvrig misliker, blomstrer og får ny tro på seg selv og sine evner dersom de møter noen som har tro på dem som stimulerer til medvirkning og dialog.

– Verden er ikke et rettferdig sted. Vi må begynne å jobbe med oss selv for å få til endringer. Forskjellene i Norge er små i verdensskala, men her rår det også urettferdighet og gapet mellom fattige og rike øker stadig. Vil du endre noe, meld deg inn i en organisasjon, et politisk parti, engasjer deg som frivillig innen det du brenner for, uttrykk deg og mulighetene vil komme! Det vil ikke endre seg med mindre vi gjør noe med det selv, avslutter Rosanna.