Fra Somalia til Nordpolen

Fartoun. Foto: Anita Kristine Olsen Støbakk

English version below

– På Nordpolen fikk jeg praksisplass, deretter vikariat i tre og seks måneder, og så fast fulltidsstilling som skoleassistent i 2013, forteller Fartoun.For de fleste vil jobb i kombinasjon med fire barn være mer enn nok i hverdagen, men ikke for Fartoun. Hun er også engasjert i frivillig arbeid og har hjulpet andre i samme situasjon.

Forfatter: Anam Javaid

Fartoun (32) er en minoritet i Norge på flere måter. Hun er en minoritet fordi hun opprinnelig er fra Somalia. Men hun er også en minoritet blant norsk-somaliske kvinner fordi hun er i arbeid. Under 30 % av somalskfødte kvinner i Norge var i arbeid ved utgangen av 2017.[1]

Vi møter Fartoun på Grünerløkka i Oslo. Hun er stilig kledd, med en turban liknende hijab som matcher genseren. Det er lite ved Fartoun som minner om stereotypen av somaliske kvinner mange har i hodet. Solbrillene er godt plassert på hodet, en god påminnelse om at dette er en av Oslo første vårdager. Henna-malingen på armene har så vidt begynt å visne. Fartoun er selvsikker og full av energi.


Vil noe med livet
Det er tydelig at Fartoun er rastløs og vil noe med livet sitt. – Jeg kom til Norge i 2003, flyttet til Oslo i 2005. Deretter kom barna raskt, første i 2006 og fjerde i 2010. Men jeg var fast bestemt på å komme meg i arbeid, så jeg søkte og fikk praksis i barnehage i 2010. Jeg var faktisk innom tre barnehager, og hos den siste barnehagen fikk jeg til og med attest. Deretter søkte jeg praksis på Nordpolen skole som åpnet i 2012. På Nordpolen fikk jeg praksisplass, deretter vikariat i tre og seks måneder, og så fast fulltidsstilling i 2013, forteller Fartoun.

Fartoun jobber som skoleassistent på Nordpolen skole, og jobber med barn som trenger hjelp. Det er ofte barn som ikke klarer å sitte i klasserommet lenge eller blir urolige. Det er Fartouns jobb å følge dem ut for å få frisk luft og hjelpe dem med oppgaver. Fartoun jobber med barn fra 1. til 4. trinn. Hun jobber også noen ganger som lærervikar, og har også vært vikar som baseleder, en jobb hun er godt likt i.

For de fleste vil jobb i kombinasjon med fire barn være mer enn nok i hverdagen, men ikke for Fartoun.

– Jeg elsker å jobbe med barn og er veldig positiv som person. Jeg jobber også frivillig for bydelen med ulike aktiviteter for barn, inkludert i helgene. I tillegg har jeg begynt å studere, for jeg vil gjerne ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Jeg studerer to dager i uka, og jobber tre, forteller Fartoun.

Da Fartoun kom til Norge hadde hun ingen skolegang. Hun gjennomfører nå grunnskole samtidig som hun ønsker å bli barne – og ungdomsarbeider. NAV finansierer grunnskolen, og Oslo kommune betaler for utdanningen innen barne- og ungdomsarbeider. Fartoun jobber 60 %, og får 80 % lønn.

– Jeg tenkte i fjor, at nå har jeg jobbet lenge, og nå er det på tide å studere litt mer. Gjennom studiene blir jeg også bedre til å skrive, og da er det lettere å hjelpe ungene. Ingen tvinger meg til å studere, jeg har valgt det selv, fordi jeg vil lære og utvikle meg, forteller Fartoun.

Begynn med det du har
Mange kvinner med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet fordi de er usikre på hvor de skal begynne. De mangler erfaring. Fartoun snudde denne tankegangen på hodet.

– Jeg hadde ingen arbeidserfaring, men jeg hadde erfaring med barn, mine egne barn. Jeg visste at jeg var flink med barn, og ville jobbe med barn. Barna var årsaken til jeg ble hjemme, og de ble også årsaken til at jeg fikk meg jobb, forteller Fartoun.

Før Fartoun begynte å jobbe måtte hun skrive søknader om sosialhjelp. Det er noe hun ikke likte.

Fartoun. Foto: Anita Kristine Olsen Støbakk

– Jeg er ikke så glad i det. Det er derfor jeg ønsker å klare meg selv. Men det er ikke lett å få jobb. Du må vise hva du kan. Den dagen jeg fikk fast stilling ropte jeg av glede, forteller Fartoun rørt.

Forbilde for andre kvinner
Fartoun er raskt blitt et forbilde for andre kvinner i hennes situasjon som ønsker arbeid. Etter at hun fikk arbeid har hun blitt kontaktet av flere kvinner.

– Mange har kommet til meg og mener at hvis jeg kan klare å kombinere fire barn med jobb, så kan de klare det selv også. Jeg er åpen på at det er vanskelig, men sier samtidig at rett mental innstilling er viktig. Hvis du sier at det er vanskelig og ikke tror at du vil klare det, så vil du heller ikke komme i mål. Mitt eldste barn var førsteklassing og de tre andre var i barnehage da jeg begynte å jobbe, og jeg nådde målet mitt, forteller Fartoun stolt.

Fartoun var den eneste med innvandrerbakgrunn blant ansatte da hun begynte på Nordpolen skolen. Etter dette har flere kommet til. Fartoun er opptatt av å hjelpe andre i hennes situasjon.

– Det var bare meg først, og nå er det 7 eller 8 som har kommet til etter hvert. Skolen var helt ny. Jeg har hjulpet flere som har søkt jobb etter meg gjennom å snakke med ledelsen og fungere som en referanse og mentor. Flere har fått jobb og gått over i fast stilling, forteller Fartoun.

NAV-tiltak
Som de fleste andre arbeidsledige har også Fartoun hatt en reise gjennom NAV-systemet.

– Jeg var alenemor, og fikk overgangsstønad. Det ble stoppet, så jeg søkte kurs. Jeg gikk på et par kurs før jeg fikk praksisplass via NAV. Praksisplassene ledet til noen vikariater som igjen har ledet til jobben på Nordpolen skole, forteller hun.

Kan gjøre hva de vil
Fartoun har stor tro på sine medsøstre. Hun ønsker å se andre lykkes, slik hun har.

– Jeg tror kvinner kan gjøre hva de vil. Være alene med barn er ingen hindring. Har du viljen kan du jobbe. Gå rundt og søk. Ikke gi opp etter bare noen steder, avslutter Fartoun bestemt.

Fartoun er i nå den første som gjennom Ressursbanken i KREM tilbyr sin kompetanse gjennom å holde inspirasjonsforedrag. Ressursbanken er et samarbeid mellom NAV Sagene og KREM, og utvikles etter ide fra Maja Erik Björkman Jones, tidligere kontaktperson for Fartoun.

[1]https://www.ssb.no/innvregsys/

English version 

FROM SOMALIA TO NORTH POLE

Author: Anam Javaid

–At Nordpolen school I got a traineeship, then temporary employment for three and six months, and then full-time employment as a school assistant in 2013, says Fartoun[1]. For most people, work in combination with four children would be more than enough in everyday life, but not for Fartoun. She is also involved in voluntary work and has helped others in the same situation.

Fartoun (32) is a minority in several ways in Norway. She is a minority because she is originally from Somalia. But she is also a minority among Norwegian Somali women because she works. Less than 30 % of Somali women living in Norway were employed by the end of 2017.

We meet Fartoun at Grünerløkka in Oslo. She is stylishly dressed, with a turban like hijab that matches her sweater. There is little about Fartoun reminiscent of what many associate with the stereotype of Somali women. The sunglasses, well placed on her head, are a good reminder that this is one of the first days of spring in Oslo. The Henna paint on her arms has begun to fade away. Fartoun is confident and full of energy.

Want something out of her life
It is clear that Fartoun is restless and wants something with her life. – I came to Norway in 2003 and moved to Oslo in 2005. Then the children came to the world quickly, the first one in 2006 and the fourth one in 2010. But I was determined to get a job, so I applied for traineeship in kindergarten in 2010. I actually had traineeship at three different kindergartens, and at the last kindergarten I even got a job certificate. Then I applied for traineeship at Nordpolen school, which opened in 2012. At Nordpolen school I got a traineeship, then a temporary employment for three and six months, and then full-time employment as a school assistant in 2013, says Fartoun.

Fartoun works as a school assistant at Nordpolen school and works with children who need help. Some children have difficulties sitting still for a long time or get uneasy. It’s Fartoun’s job to accompany them out to get fresh air and help them with different tasks. Fartoun works with children from the 1st to 4th grade. She also sometimes works as a teacher and has also worked at the school’s day care facilities for children, a job she enjoyed very well.

For most people, work in combination with four children will be more than enough in everyday life, but not for Fartoun.
–I love working with children and I am a very positive person. I also work voluntarily in my part of the city with various activities for children, including on weekends. In addition, I have started studying, because I would like to get certified as a Child Care and Youth Worker. I study two days a week and work three days, says Fartoun.

When Fartoun came to Norway she had no schooling. She is now getting primary school level education while trying to become a Child and Youth worker. The Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV) is financing her primary education, and the municipality of Oslo is financing her education as a Child and Youth worker. Fartoun works 60 % and earns 80 % salary.
–I thought last year that I wanted to study. Through studies, I also get better at writing which makes it easier to help the children. No one forces me to study, I’ve chosen it myself because I want to learn and develop myself, says Fartoun.

Begin with what you have
Many women with immigrant background do not work because they are uncertain on where to start. They lack experience. Fartoun turned this mindset upside down.
–I had no work experience, but I had experience with children, my own children. I knew I was good with children and wanted to work with them. Children were the reason I stayed at home, and they also became the reason I got a job, says Fartoun.

Before Fartoun started working, she had to write applications for social welfare support. That’s something she did not enjoy.
–I’m not so fond of it. That’s why I want to take care of myself. But it’s not easy to get a job. You must show what you are able to do. The day I got full-time job I shouted of joyment, says Fartoun.

Role model for other women
Fartoun has quickly become a role model for other women in the same situation who want to work. After she got the job, she has been contacted by other women.
–Many have come to me and said that if I can manage to combine four children with work, so can they. I don’t try to hide the fact that it’s difficult, but at the same time I tell them that the correct mental attitude is important. If you tell yourself that it is going to be difficult and that you won’t make it, you will not reach your goal. My oldest child was in the first grade and the other three were in kindergarten when I started working, and I reached my goal, says Fartoun proudly.

Fartoun was the only employee with immigrant background when she started at Nordpolen school. Later, several others with immigrant background have started to work at the school. Fartoun is keen on helping others.
–I was the only one at first and now there are 7 or 8 who have joined. The school was brand new. I have tried to help others in the same situation by talking to the management and acting as a reference and mentor. Several of them have gone on to permanent employment, says Fartoun.

NAV measures
Like most other unemployed people, Fartoun has been through a journey in the NAV-system.
–I was a single mother and got welfare support. It was stopped so I applied for courses. I went on a couple of courses before I got a traineeship through NAV. The traineeships led to some temporary jobs which led me to work at Nordpolen school, she says.

Can achieve what they want
Fartoun has great faith in his fellow sisters. She wants to see them succeed, as she has.
–I think women can achieve what they want. Being a single mother is no obstacle. If you have the will power, you can get a job. Look around and apply. Don’t give up easily, Fartoun concludes.

Fartoun is the first person to offer her expertise by holding inspiration talks through Ressursbanken (The Resource Bank) at KREM. Ressursbanken is a collaboration between NAV Sagene and KREM, and is being developed based on an idea by ​​Maja Erik Björkman Jones, Fartoun’s former contact person at NAV.

[1]Nordpolen school is a school in Oslo, Norway. Nordpolen translates to North Pole in English.



Share This