Fra Somalia til Nordpolen

Fartoun. Foto: Anita Kristine Olsen Støbakk

Forfatter: Anam Javaid
– På Nordpolen fikk jeg praksisplass, deretter vikariat i tre og seks måneder, og så fast fulltidsstilling som skoleassistent i 2013, forteller Fartoun.
For de fleste vil jobb i kombinasjon med fire barn være mer enn nok i hverdagen, men ikke for Fartoun.Hun er også engasjert i frivillig arbeid og har hjulpet andre i samme situasjon.

Fartoun (32) er en minoritet i Norge på flere måter. Hun er en minoritet fordi hun opprinnelig er fra Somalia. Men hun er også en minoritet blant norsk-somaliske kvinner fordi hun er i arbeid. Under 30 % av somalskfødte kvinner i Norge var i arbeid ved utgangen av 2017.[1]

Vi møter Fartoun på Grünerløkka i Oslo. Hun er stilig kledd, med en turban liknende hijab som matcher genseren. Det er lite ved Fartoun som minner om stereotypen av somaliske kvinner mange har i hodet. Solbrillene er godt plassert på hodet, en god påminnelse om at dette er en av Oslo første vårdager. Henna-malingen på armene har så vidt begynt å visne. Fartoun er selvsikker og full av energi.

Vil noe med livet
Det er tydelig at Fartoun er rastløs og vil noe med livet sitt. – Jeg kom til Norge i 2003, flyttet til Oslo i 2005. Deretter kom barna raskt, første i 2006 og fjerde i 2010. Men jeg var fast bestemt på å komme meg i arbeid, så jeg søkte og fikk praksis i barnehage i 2010. Jeg var faktisk innom tre barnehager, og hos den siste barnehagen fikk jeg til og med attest. Deretter søkte jeg praksis på Nordpolen skole som åpnet i 2012. På Nordpolen fikk jeg praksisplass, deretter vikariat i tre og seks måneder, og så fast fulltidsstilling i 2013, forteller Fartoun.

Fartoun jobber som skoleassistent på Nordpolen skole, og jobber med barn som trenger hjelp. Det er ofte barn som ikke klarer å sitte i klasserommet lenge eller blir urolige. Det er Fartouns jobb å følge dem ut for å få frisk luft og hjelpe dem med oppgaver. Fartoun jobber med barn fra 1. til 4. trinn. Hun jobber også noen ganger som lærervikar, og har også vært vikar som baseleder, en jobb hun er godt likt i.

For de fleste vil jobb i kombinasjon med fire barn være mer enn nok i hverdagen, men ikke for Fartoun.

– Jeg elsker å jobbe med barn og er veldig positiv som person. Jeg jobber også frivillig for bydelen med ulike aktiviteter for barn, inkludert i helgene. I tillegg har jeg begynt å studere, for jeg vil gjerne ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Jeg studerer to dager i uka, og jobber tre, forteller Fartoun.

Da Fartoun kom til Norge hadde hun ingen skolegang. Hun gjennomfører nå grunnskole samtidig som hun ønsker å bli barne – og ungdomsarbeider. NAV finansierer grunnskolen, og Oslo kommune betaler for utdanningen innen barne- og ungdomsarbeider. Fartoun jobber 60 %, og får 80 % lønn.

– Jeg tenkte i fjor, at nå har jeg jobbet lenge, og nå er det på tide å studere litt mer. Gjennom studiene blir jeg også bedre til å skrive, og da er det lettere å hjelpe ungene. Ingen tvinger meg til å studere, jeg har valgt det selv, fordi jeg vil lære og utvikle meg, forteller Fartoun.

Begynn med det du har
Mange kvinner med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet fordi de er usikre på hvor de skal begynne. De mangler erfaring. Fartoun snudde denne tankegangen på hodet.

– Jeg hadde ingen arbeidserfaring, men jeg hadde erfaring med barn, mine egne barn. Jeg visste at jeg var flink med barn, og ville jobbe med barn. Barna var årsaken til jeg ble hjemme, og de ble også årsaken til at jeg fikk meg jobb, forteller Fartoun.

Før Fartoun begynte å jobbe måtte hun skrive søknader om sosialhjelp. Det er noe hun ikke likte.

Fartoun. Foto: Anita Kristine Olsen Støbakk

– Jeg er ikke så glad i det. Det er derfor jeg ønsker å klare meg selv. Men det er ikke lett å få jobb. Du må vise hva du kan. Den dagen jeg fikk fast stilling ropte jeg av glede, forteller Fartoun rørt.

Forbilde for andre kvinner
Fartoun er raskt blitt et forbilde for andre kvinner i hennes situasjon som ønsker arbeid. Etter at hun fikk arbeid har hun blitt kontaktet av flere kvinner.

– Mange har kommet til meg og mener at hvis jeg kan klare å kombinere fire barn med jobb, så kan de klare det selv også. Jeg er åpen på at det er vanskelig, men sier samtidig at rett mental innstilling er viktig. Hvis du sier at det er vanskelig og ikke tror at du vil klare det, så vil du heller ikke komme i mål. Mitt eldste barn var førsteklassing og de tre andre var i barnehage da jeg begynte å jobbe, og jeg nådde målet mitt, forteller Fartoun stolt.

Fartoun var den eneste med innvandrerbakgrunn blant ansatte da hun begynte på Nordpolen skolen. Etter dette har flere kommet til. Fartoun er opptatt av å hjelpe andre i hennes situasjon.

– Det var bare meg først, og nå er det 7 eller 8 som har kommet til etter hvert. Skolen var helt ny. Jeg har hjulpet flere som har søkt jobb etter meg gjennom å snakke med ledelsen og fungere som en referanse og mentor. Flere har fått jobb og gått over i fast stilling, forteller Fartoun.

NAV-tiltak
Som de fleste andre arbeidsledige har også Fartoun hatt en reise gjennom NAV-systemet.

– Jeg var alenemor, og fikk overgangsstønad. Det ble stoppet, så jeg søkte kurs. Jeg gikk på et par kurs før jeg fikk praksisplass via NAV. Praksisplassene ledet til noen vikariater som igjen har ledet til jobben på Nordpolen skole, forteller hun.

Kan gjøre hva de vil
Fartoun har stor tro på sine medsøstre. Hun ønsker å se andre lykkes, slik hun har.

– Jeg tror kvinner kan gjøre hva de vil. Være alene med barn er ingen hindring. Har du viljen kan du jobbe. Gå rundt og søk. Ikke gi opp etter bare noen steder, avslutter Fartoun bestemt.

Fartoun er i nå den første som gjennom Ressursbanken i KREM tilbyr sin kompetanse gjennom å holde inspirasjonsforedrag. Ressursbanken er et samarbeid mellom NAV Sagene og KREM, og utvikles etter ide fra Maja Erik Björkman Jones, tidligere kontaktperson for Fartoun.

[1]https://www.ssb.no/innvregsys/



Share This