Innovasjon i praksis

– Behov for radikale grep

Det er forventet at offentlig sektor skal være effektiv, omstillingsdyktig og innovativ for å sikre velferden i fremtiden. Men hva krever det egentlig å forene innovasjon og byråkrati?

Skrevet av Anne-Kristine Tischendorf


Jo flere som er i lønnet arbeid, jo bedre går Norge. Det er blant de viktigste målene regjeringen har på vår velferd og et bærekraftig samfunn. 

Utfordringen er at dagens arbeidsplasser bare i mindre grad matcher de arbeidssøkendes kompetanse. Det trengs noen radikale grep. Det er i dette feltet KREM, som samfunnsinnovatør og sosial entreprenør, bygger broer og handler nytt. 

En systematisk tilnærming til sosial innovasjon
Karin Gustavsen har lang erfaring fra offentlig virksomhet både som leder og utviklingsleder. Hun har også jobbet som samfunnsforsker og fagsjef. Foruten å jobbe ved et kompetansesenter på rusområdet, driver Karin i dag egen virksomhet der hun samarbeider med blant annet KREM.

– Som samfunnsinnovatør handler det om å inngå gjensidig partnerskap med de ulike aktørene. Innovasjon oppstår når man sammen avdekker behovet, ser nye muligheter og samskaper de nye løsningene, forteller Gustavsen.

Som sosiolog og samfunnsforsker mener hun det er spesielt viktig at forskning og utvikling av kunnskap og kompetanse springer ut av et tett samarbeid med praksisfeltet.

– Både mennesker og systemer har relativt seige strukturer som krever en innsats å endre. Vi holder oss helst i kjente spor og praktiserer på den måten vi er vant til, sier Gustavsen.

Samfunnsforsker Karin Gustavsen. Foto: privat

Derfor mener hun det kreves en mer systematisk tilnærming til sosial innovasjon. Gustavsen har kjent KREM siden etablering. Hun har sett hvordan virksomheten har vært og er en viktig pådriver for kunnskap- og metodeutvikling og sosial innovasjon.

Sammen med og innenfra
KREM ble etablert i 2005 som en brukerorganisasjon og et talent- og ressurssenter. Formålet er fortsatt å bidra til et mer kreativt og mangfoldig arbeidsliv ved å skape kortere veier til arbeid for folk som står utenfor. Kunnskaps- og fagutvikling for offentlige tjenester har vokst frem underveis.

– Det som kjennetegner KREM er hvordan de jobber, sammen med og innenfra, for å skape og få ting til å skje. KREM jobber sammen med fagfolk og ledere i offentlig forvaltning for å utvikle  det sosialfaglige arbeidet og samtidig skape nye arbeidsplasser. Da lærer de som leverer tjenestene noe om hva som er lurt å gjøre for at de skal bli enda bedre i møtet med innbyggerne, sier Gustavsen.

KREM har bidratt i flere større satsinger. Blant disse et nasjonalt prosjekt med mål om å utvikle nye samarbeidsformer mellom fire likeverdige parter; brukere, sosialtjeneste, utdanning og forskning, kalt HUSK.

KREM var også en av kjerneaktørene i Hortensia-prosjektet, et partnerskap mellom NAV-Horten, Familiehuset i Horten kommune og et forskningsteam fra Telemarksforskning. Målet her var å utvikle en ny tjenestemodell for og med barn og unge som en del av kommunens levekårssatsning. 

I 2021 er KREM blant de inviterte i relanseringen av #inkluderingsdugnaden med sin innovative modellutvikling for mer effektiv inkludering med lønnet arbeid i fokus. 

Et kompetansesenter for sosialt entreprenørskap
Gustavsen fremhever KREM som en hub og et kompetansesenter. Hun peker på hvordan KREM har vært med å initiere etterhvert store plattformer for sosiale entreprenører, sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i Norge på en spesielt god måte. 

For eksempel tok allerede i 2012 KREM initiativet til etableringen av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon (SE-senteret) som har blitt en viktig fagarena for sosiale entreprenører og offentlige intraprenører. 

– SE-senteret er unikt i Norden. Vi har ingen sentre som består av så mange ekte sosiale entreprenører, sier Gustavsen. 

Hun peker på behovet for et felles kunnskapsgrunnlag – ikke bare lokalt, men også nasjonalt. Her mener hun KREM er en viktig aktør: Det er hverken en høyskole eller offentlig institusjon, likevel er de en viktig endringsagent. 

De tradisjonelle løsningene strekker ikke til
Vi har i Norge en overdreven tiltro til, og bruker mye penger på, de tre tradisjonelle utgangene fra NAV – også kalt de tre exits. Den første exiten er ordinært arbeid, den andre er utdanning, og den tredje er kvalifisering gjennom kurs og praksisplasser, nå kalt arbeidstrening, via det ordinære virkemiddelapparatet. 

Disse tre utgangene tar sikte på å fylle allerede ledige stillinger i arbeidsmarkedet. Men en rapport fra Riksrevisjonen avdekker at 3 av 4 med nedsatt arbeidsevne ikke er kommet ut i yrkeslivet i tiden etter gjennomført arbeidsmarkedstiltak.

Gustavsen viser til at tiltaksmidlene i NAV kan styrke mestringsfølelse og livskvalitet i en periode, men i overraskende liten grad fører til overgang til lønnet arbeid. 

– Det er her KREM med sin tilnærming gjør noe genuint annerledes enn mange institusjonaliserte arbeidsmarkedsaktører, sier hun. 

Den fjerde exit – En ny og raskere vei videre 
– Å forstå behovet for å utvikle nye bedrifter er en spennende og annerledes måte å tenke på. KREM gjør det – sammen med de det gjelder. Det å komme i lønnet arbeid er både et mål og en verdi. Det er her sosialt entreprenørskap kan komme inn som et virkemiddel og mål i seg selv, fortsetter Gustavsen.

I sitt utviklingssamarbeid med NAV initierer KREM det de kaller den fjerde exit. Det handler om å sette folk som står utenfor lønnet arbeid i stand til å bruke sine iboende ressurser til å skape noe eget. De som ønsker det kan få bistand og mentoring til å etablere seg som sosiale entreprenører med både dobbel og trippel bunnlinje. 

Slik kan noe nytt og nyttig, økonomisk bærekraftig med positiv samfunnseffekt etableres av og med samfunnets ubenyttede ressurser. Dette er et initiativ Gustavsen mener både Næringsdepartementet og andre departementer i større grad burde se og støtte.

Lytte, involvere, koordinere og reflektere
Gustavsen anerkjenner hvor krevende det er å være en forandringsagent og utfordre det kjente, slik KREM gjør. Hun fremhever verdien av å etablere klynger og sterke utviklingsfellesskap. At ulike statlige og kommunale tilskuddsordninger både ser og erfarer verdien av dette er svært viktig for å sikre stabilitet for aktørene. 

Det å både innovere gamle strukturer og å gi gode rammer til fremvekst av de nye ideene er utfordrende. De som sitter på midlene og “bestiller” utviklingen kan ikke lykkes uten å involvere de som “har skoa på” og vet hvor den trykker.

Å forene innovasjon og byråkrati krever å gjøre mer av det som funker! Kort sagt, å lytte til behov og etterspørsel, å involvere aktørene, koordinere ressursene på best mulig måte, og så reflektere. 



Share This