Kvinne, våkn opp!

–Det vi trenger i fremtida er et mangfold av muligheter. Fordi vi har et mangfold av mennesker og et mangfold av behov trenger vi kreative forslag til løsninger. Forslagene kommer fra erfaringer, de er ingen åpenbaringer, og de må prøves ut, forteller Honoratte Muhanzi Kashale, daglig leder i Velferdsalliansen og styreleder i organisasjonen Bibi Amka.

Skrevet av Leni Hemminghytt Rønbeck og Anam Javaid
Foto av Anita Olson Støbakk, MERK Norge AS

Opptatt av sosial urettferdighet allerede i ung alder
Honoratte er født i byen Bukavu i Den demokratiske republikken Kongo. Hun har alltid vært opptatt av å gjøre en forskjell i samfunnet, og allerede i ung alder hadde hun et sterkt ønske om å gjøre noe med det hun oppfattet som urettferdighet i samfunnet. –Det var mye snakk, både på radio, TV og mellom folk, men vi manglet en arena for å systematisere og fremme vår sak, forteller Honoratte, som da hun var ferdig på universitetet i Kongo startet organisasjonen Aksjon for full utvikling av kvinner. Gjennom organisasjonen publiserte de avisen Bibi Amka, som også skulle bli navnet på hennes organisasjon i Norge.

Flyktet fra den store krigen i Kongo
I 1996 startet den første krigen i Kongo. Og i 1998 startet den andre krigen som senere skulle bli kalt Afrikas første verdenskrig, eller den store krigen i Afrika. Krigen og etterspillet skulle ta livet av millioner av mennesker. –Jeg måtte flykte fra krigen og havnet i Norge i 2000, forteller hun. –Det ble en veldig vanskelig start for meg. Alt var annerledes. Jeg var vant til å arbeide og være selvstendig. Plutselig sto jeg på bar bakke og følte meg som et lite barn. Jeg kunne ikke språket, jeg kunne ikke gjøre ting på egen hånd, det var rett og slett kaos, fortsetter hun.

Mange små rammer innenfor den store rammen
Honoratte forteller om hvordan du som nyankommet blir møtt med språk og koder du ikke forstår, og om informasjon som rett og slett havner i søpla. Noen kan faktisk være analfabeter, og det er ikke alltid så lett å innrømme det. –De som kommer til dette landet er mennesker, de må behandles med verdighet. Det betyr veldig mye; hvordan du blir møtt og hva som er fokuset i møte. Selv om vi sier at alle skal behandles likt innenfor rammene vi har, noe som er bra, så må vi se folk for hvem de er. Innenfor den store rammen er det mange små rammer. Det er etter min mening nøkkelen, slår Honoratte fast.

Etter fire måneder i Norge opplevde hun de fleste mennesker mareritt, huset hennes brant ned. Hun var ikke kjent med muligheten for innboforsikring og stod nok en gang på bar bakke. Hun bestemte seg for at motgangen ikke skulle definere livet hennes, og var fast bestemt på å ta styringen i egne hender.

Kvinne, våkn opp!
Erfaringen med å kunne få til endring gjennom organisering gjorde at hun tok kontakt med andre kvinner med innvandrerbakgrunn og startet Bibi Amka (Kvinne, våkn opp!) i 2004. Det er en organisasjon som først og fremst arbeider med innvandrerkvinner og deres familier for å fremme og forsvare deres rettighet til et verdig liv.

–Jeg kan si at vi har vært blant pionerorganisasjonene, spesielt for afrikanere. Vi møtes i en sosial setting, men har også mål om å påvirke politisk. Vi jobber på individnivå med mange ulike tema, som NAV, barnevernet, med inkludering, skape møteplasser forteller Honoratte og fortsetter: –Jeg møtte en kvinne som var kommet i kontakt med barnevernet, som fortalte henne at spedbarnet hennes var underernært. Hun fikk beskjed om å gi barnet morsmelkerstatning og det gjorde hun. Men det ble ingen endring hos barnet. Jeg ba henne vise meg hvordan hun gjorde det, og det viste seg at hun laget en altfor tynn blanding. Småting som dette kan få katastrofale følger for en hel familie.

Syvbarnsmoren Honoratte er ved siden av å være styreleder i Bibi Amka også daglig leder i Velferdsalliansen. Velferdsalliansen er et nettverk for mange ulike organisasjoner som er dannet fra grasrota. –Det er folk med erfaringene som har dannet organisasjoner. Vi jobber mot fattigdom og sosial ekskludering i Norge og i Europa, sier Honoratte.

Trippel diskriminering
Da Honoratte begynte å søke på jobber i Norge var hun optimistisk og hadde høy selvtillit. Hun regnet med at mastergrad og flere års arbeidserfaring var et godt utgangspunkt. Men hun fikk aldri svar. –Jeg følte at jeg møtte trippel diskriminering; som kvinne, innvandrer og innvandrer fra Afrika, sier hun. Men Honoratte er sta, og er en liten rebell som hun selv sier. Hun ga seg ikke og «banket på dører» og tilbød sin arbeidskraft. –Jeg tenkte at det var vanskeligere å avvise en person når du står ansikt til ansikt, sier hun. Til sist lyktes hun og fikk jobb som pleieassistent i hjemmesykepleienog tok etter hvert utdannelse som hjelpepleier ved siden av.

Folk er forskjellige
Honoratte poengterer samtidig at folk er ulike, og har ulike forutsetninger. Noen kommer fra ekstrem fattigdom, noen har store traumer og noen har vokst opp i flyktningeleirer, noen andre vil bare komme til et nytt land for å utforske muligheter. –Jeg vil ikke legge alt ansvaret på den som står utenfor arbeidslivet, inkludering er også et samfunnsansvar. Samtidig ser jeg at vi som innvandrere må vi jobbe med holdningene våre og med egne forventninger til arbeidslivet og samfunnet generelt. Selv om vi har utdanning, kompetanse og erfaring fra hjemlandet må vi akseptere og begynne et sted for å komme inn i systemet, for det er mye vi ikke kjenner til. Det er viktig å kartlegge disse tingene. Hva kan du? Hvordan kan vi bygge deg opp fra det du allerede kan? Hadde dette skjedd i mitt tilfelle ville det spart mye tid og ressurser både for meg og samfunnet.

Tilgang til arbeid
Hvorfor går ikke offentlig sektor foran som et godt eksempel når det gjelder å ta inn folk som står utenfor arbeidslivet? Hjertesukket fra Honoratte bygger på lang erfaring fra feltet. –Og så tenker jeg det er viktig at arbeidsgivere i privat sektor får en gulrot for å ønske å gi flere som står utenfor en sjanse. De har et samfunnsansvar, ja, men de skal ikke tape økonomisk. Ideell sektor med organisasjonene kan på sin side være en treningsarena for arbeid. Mange trenger det for å komme i gang. Men da må vi ha muligheter for å tilrettelegge. Og det å kombinere språkopplæring med praksis er en mye bedre måte å lære seg norsk på enn i et klasserom.

Spennende og sterke menneskemøter.
I anledning Velferdsalliansens 20-års jubileum er det utgitt en antologi.
Blant bidragsyterne er Vigdis Hjort og H
onoratte Muhanzi Kashale.



Share This