25 okt Synliggjør ressursene – se mulighetene

–Jeg støtter Einstein i at det er galskap å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat, forteller Leni Hemminghytt Rønbeck. Leni falt ut av arbeidslivet i voksen alder. I dag benytter hun kunnskapen og sine erfaringer til å skape økt inkludering gjennom utvikling av skreddersydde løsninger.

Skrevet av Anam Javaid
Foto av Anita Olson Støbakk, MERK Norge AS

Jeg møter Leni på en kafé på Grünerløkka, og blir fort truffet av hennes varme, engasjement og behagelige personlighet. Hun er lidenskapelig opptatt av mangfold og arbeidsinkludering. –For meg handler arbeidsinkludering om reell tilgang til arbeid. Mangfold handler om å se individet som en ressurs og ikke et problem, og om forståelsen av at mangfold er en ressurs og har en verdi i seg selv.

Kvinner Mobiliserer Ressurser
Leni er prosjektleder for Kvinner Mobiliserer Ressurser og utviklingen av Ressursbanken. Prosjektet er støttet av Oslo kommune gjennom Enhet for mangfold og integrering (EMI). Kvinner Mobiliserer Ressurser er et sosialt nettverk for kvinner i Oslo, uavhengig av bydelstilhørighet, og en samskapingsarena der medvirkning er et sentralt verktøy, både i etablering og utviklingen. Målet er å være en arena for inspirasjon, erfaringsdeling og synliggjøring av ressurser og alternative veier til utdanning og arbeid.

–Vi har utviklet og gjennomført mange prosjekter basert på medvirkning, involvering og mobilisering av mennesker som av ulike grunner befinner seg på utsiden av utdanning og arbeidsliv, og har mye erfaring i organisasjonen. Parallelt utvikler vi nå Ressursbanken som synliggjør kvinner som både kan og vil bidra med sin kompetanse, forteller hun.

Leni mener at dette prosjektet er viktig for å øke sysselsettingen blant kvinner med innvandrerbakgrunn. Rekrutteringen er i gang og skjer først og fremst gjennom god gammeldags jungeltelegraf.

Brosjyren Kvinner Mobiliserer Ressurser

Ubrukte ressurser
Nylig gikk debatten for fullt om innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet. Resultatet var ganske nedslående. Kun fem prosent av Syriske kvinner jobber 30 timer eller mer pr uke. Andelen for somaliske kvinner lå på rundt ti prosent.

–Andelen av kvinner med ikke-vestlig bakgrunn utenfor arbeidslivet er for høy. Og kvinners deltakelse i arbeidslivet har både direkte og indirekte positive effekter. Arbeid er en forutsetning for økonomisk selvstendighet og fremmer positiv sosial utvikling og tilhørighet til nærmiljø og storsamfunn. Det handler mye om å ha kontroll i eget liv, rett og slett.

Leni mener kvinner i arbeid i større grad kan fungere som positive rollemodeller, både overfor barn, familie og samfunnet for øvrig. –Det er gjennom kvinners deltakelse at Norge har kommet dit vi er i dag, og som gjør at vi er i en særstilling økonomisk og dermed også på andre områder. Stoltenberg, og andre, mener at det har vært mer avgjørende enn oljen. Kvinners arbeidsdeltakelse bidrar også til å styrke mangfoldet i arbeidslivet. Det er mange positive ringvirkninger. Kvinners arbeidsdeltakelse er i det hele tatt en ressurs samfunnet ikke har råd til å la stå ubrukt!

Leni har rett i det hun sier. Et lands nasjonalformue kan deles opp i naturressurser, produsert kapital, finansiell formue og humankapital. Beregninger fra SSB viser at Norges humankapital er langt større enn alle de andre elementene til sammen. Flere mennesker i arbeid, og kanskje særlig innvandrerkvinner, er derfor langt viktigere enn å øke verdien av vår finansielle formue gjennom oljefondet.

Ulik andre møteplasser?
Det finnes flere lokale møteplasser med sosialt samvær og ulike aktiviteter, men Kvinner Mobiliserer Ressurser og Ressursbanken skiller seg likevel ut på flere måter. ­–Vi utvikler et nettverk på tvers av bydelene og det er viktig for oss at møteplassen er sterkt preget av medvirkning. Det er kvinnene som bestemmer hva som skal foregå på denne arenaen. Og det er viktig at deltakelse skal føre til reell endring for den enkelte. Vi vet at kvinnene sitter på flere ressurser og mer kompetanse enn de tror. Målet er å synliggjøre disse. Det er viktig å se dem, bygge videre på dem og samtidig være bevisst på å løse hverdagsutfordringer og snubletråder for denne målgruppen. Det kan være alt fra barnehagens åpningstider til regler rundt krav til norskkunnskap.

Kvinner Mobiliserer Ressurser er i oppstartsfasen. –Vi har lite penger, men mye engasjement og masse energi. Vi er godt i gang og presenterer nå kvinner som på ulik måte bidrar i samfunnslivet. Vi håper og tror at deres reise kan inspirere andre som har et ønske om, eller er i ferd med, å mobilisere egne ressurser, forteller Leni.

Et av prosjektets mål er å arrangere julebord med ny vri; noe for både mage og hode, internasjonal tapas og historier til inspirasjon, for både enkeltmennesker og arbeidslivet.

Erfaringskompetanse
Etter en veldig god artium på det som den gang het naturfaglinjen trodde alle at hun skulle bli veterinær forteller Leni. –Jeg har alltid vært langt over gjennomsnittet glad i dyr. Men nei, det ble kokkeskole og flere år i hotell- og restaurantbransjen i ulike roller. Jeg stortrivdes; synes det er meningsfylt å yte god service og se at folk koser seg. Og så nok for meg å drive et lite pensjonat på et eller annet kult sted når jeg blir pensjonist, legger hun til med et smil.

Etter hvert ble det en utfordring for Leni å kombinere familielivet med kveldsjobbingen.
–Dessuten har jeg vel egentlig alltid hatt en akademisk åre i meg også og kjente på at jeg ville utforske den, sier Leni. Løsningen ble å skifte beite. Hun tok en cand.mag. i etnologi ved universitet i Oslo. Etter studiene og et lengre utenlandsopphold dukket imidlertid helseutfordringer opp, og med det fulgte etter hvert utenforskap og barrierer for deltakelse i arbeidslivet. –Jeg ser egentlig på disse livserfaringene som en viktig del av min samlede kompetanse, som har vært retningsgivende for hvor jeg er i dag. I 2012 gjennomførte jeg Brobyggerstudiet ved Diakonhjemmet Høgskole, nå VID, der jeg fikk formalisert erfaringskompetansen. KREM var initiativtaker og medutvikler av studiet.

Utenforskap bekjempes gjennom nettverk
Etter å ha vært utenfor arbeidslivet i mange år hadde Leni et stort hull i CV-en. Hun var gjennom flere tiltak i NAV hos eksterne leverandører, men det viste seg å være lite fruktbart. –De var i liten grad tilpasset meg og mine muligheter, mer ”one size fits all”. Det ga lite av den berømmelige mestringsfølelsen, og bidro i stedet til en negativ identitetsutvikling.

Leni mener det er et stort ubrukt potensial i de om står utenfor arbeidslivet. Kvalifiserende tiltak der deltakerne mottar lønn fremfor å være nok en ubetalt praksisplass, er en metode vi har tro på, med en rask vei inn i ordinært arbeid. Og et nøkkelord er nettverk.

–For å realisere potensialet må det bygges nettverk mellom NAV, menneskene og næringslivet. Vi må evne å dele kunnskap og lytte, men også tilpasse oss behovene. Dessuten bør offentlig sektor selv ta en større del av ansvaret og slippe inn flere. Det skjer en del på feltet nå, selv om Norge er sent ute så har vi de siste årene fått stadig flere sosiale entreprenører som jobber aktivt med inkludering og integrering, helse, utdanning og arbeid. Det gir resultater og skaper gode modeller som gir både læring og overføringsverdi. Jeg ser at det funker og det er kjempeinspirerende, legger hun til.

Veien tilbake gjennom KREM
Leni har vært med i KREM siden 2008, bortsett fra et opphold fra 2012 til 2016. Hun ble kjent med organisasjonen i 2007 gjennom et nasjonalt prosjekt, HUSK, hvor hun representerte NAV-brukere. Hun har gått fra hospitering via lønnstilskudd til fast ansettelse.

–Jeg jobber med litt av hvert, og det gir meg gode muligheter til å lære hele tiden, og så er det kjempegøy! Jeg har en del administrative oppgaver, men jobber også med prosjekter; både i våre egne og andres, blant annet som representant i forskningsprosjekter. Jeg følger opp de som er i praksis eller er trainees i KREM, og så er jeg engasjert i det interessepolitiske arbeidet, forteller hun.

–Jeg sitter i Samarbeidsforum mot fattigdom og sosial ekskludering, i Regjeringens Kontaktutvalg og deltar i brukerråd på ulike nivå. Jeg opplever ofte at politikere og beslutningstakere lytter til erfaringene våre, kanskje fordi vi vektlegger løsninger framfor å peke på alt om er galt, men også fordi tilgang til arbeid har høyeste prioritet hos oss.

Sosialt entreprenørskap er viktig
–Velferdssamfunnet er i kontinuerlig utvikling. Vi ser en økende kompleksitet, og da trenger vi nye løsninger, fordi det er galskap å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat, slik Einstein formulerer det.

Det er ikke mulig å plassere sosialt entreprenørskap gjennom sektortilhørighet. Sosialt entreprenørskap har koblinger til både frivillig, offentlig og privat sektor, og noe av styrken er kanskje nettopp koblingene, men også uavhengigheten. Leni forteller at sosialt entreprenørskap og samfunnsinnovatører som KREM er viktige brobyggere, supplementer og korrektiv. –Vi i KREM utvikler de nye løsningene sammen med målgruppene. Vi dokumenterer og deler fordi vi også har som mål å øke kompetansen hos samarbeidspartnerne våre og i samfunnet generelt. Og dette med samarbeid er essensielt; vi er utviklingspartnere med kommuner, offentlige tjenester som NAV, næringsliv, akademia, men også andre organisasjoner. Vi utvikle metoder for samhandling på tvers.

Fokuserer på løsning, ikke barrierer
Det norske arbeidsmarkedet er et av verdens mest likestilte. De aller fleste mennesker er i meningsfylt arbeid, men for de som av ulike årsaker forblir utenfor kan reisen bli både vanskelig og lang. Det er ulike barrierer for enkeltindividets tilgang til arbeidsmarkedet. Det kan være manglende utdanning, språkkunnskaper, kompetanse, arbeidserfaringer og helsemessige utfordringer. Men også holdninger og diskriminering. Leni er imidlertid ikke så glad i å snakke om barrierer.

–Jeg vet at de finnes, men jeg vet også at for stort fokus på dem hemmer løsningsorienteringen. Vi jakter på løsningene og skaper nye og flere veier inn i arbeidslivet. Vi kaller det innovasjon gjennom samskaping og brobygging.